Når man skal vurdere om læringen er effektiv, må man se på målene for undervisningen og graden av måloppnåelse. Her finnes det flere som har systematisert hva som kjennetegner god måloppnåelse. Blooms taksonomi og Biggs’ SOLO-taksonomi er aktuelle eksempler. Felles for disse er at det vil være vanskelig å oppnå en høy grad av måloppnåelse dersom man sitter og jobber for seg selv. Mange av de mest avanserte nivåene innebærer at elevene må samarbeide, sette ord på tanker og idéer, forklare, hjelpe, støtte hverandre. Dette er mål som en god og gjennomarbeidet e-læringsressurs kan bidra til at man når.
Blooms taksonomi
Blooms taksonomi er mye brukt i skolen, særlig den delen som tar for seg de kognitive ferdighetene til elever. Den reviderte versjonen av Blooms taksonomi legger også vekt på evner som kan øves og utvikles ved å bruke en sosial-konstruktivistisk metode, nemlig at man beveger seg fra en grunnleggende til en høyere grad av forståelse på denne måten: fra huske, forstå, anvende, analysere, evaluere til det å skape ny kunnskap (Clark, 2015). Alle nivåene bygger på hverandre og kan forsterkes og utvikles i et sosialt samspill med andre elever.
John Biggs’ SOLO-taksonomi
John Biggs’ SOLO-taksonomi er kanskje vel så anvendelig, for den sier noen om kvaliteten på den læringen som har skjedd. I SOLO-taksonomien går man fra å kunne gjengi enkeltdeler hver for seg, til å kunne forklare flere enkeltelementer hver for seg, til deretter å kunne integrere alle delene sømløst, og til slutt å kunne anvende kunnskapen på nye områder (Biggs, u.d.).
Biggs er opptatt av at undervisningen først og fremst må konstrueres slik at det passer overens med det som er målet. Målene handler ofte om å kunne drøfte, forklare, bruke.. eller lignende. Dermed må man konstruere et undervisningsopplegg og prøveformer som stemmer overens med målene (Biggs, u.d.).
