I artikkelen Pedagogical approaches in online education (Bjørke, 2014) er det en oversiktlig gjennomgang av styrker, svakheter og utfordringer ved behavioristisk tilnærming og konstruktivistisk tilnærming til undervisning. I artikkelen er dette knyttet til undervisning på nett, men disse tankene lar seg enkelt overføre til mer tradisjonelle undervisningsmetoder uten digitale hjelpemidler.
Mange vil sikkert hevde at de liker den konstruktivistiske tilnærmingen til undervisning, men i enkelte temaer og fag føles det enklere å ty til godt forberedte instruksjoner og leksjoner med ferdige presentasjoner, der man serverer en lett fordøyelig versjon av pensum til elevene. Kontrollen av om elevene har fått med seg det man har forelest om skjer ved hjelp av håndsopprekking og prøver. Dersom elevene forholder seg stille og rolige, og de i tillegg skårer høyt på prøvene ansees opplegget som vellykket. Men er det egentlig det? Kanskje svaret er både ja og nei, og det spørs?
Bjørke (2014) nevner i sin artikkel at elevene involveres og inkluderes i større grad ved en konstruktivistisk tilnærming. Da vil det rett og slett være flere i klassen som opplever mestring. Utfordringen er at de ikke alltid er i stand til å skille mellom nyttige og unyttige, gode og dårlige, kilder. Det er ofte det første resultatet i et google-søk som blir kilden.
Løsningen på problemet knyttet til gode og dårlige kilder blir gjerne å tilby visse kilder som en del av instruksjonen som gis i forkant. Det er heller ikke uvanlig å oppfordre elevene til såkalt kildekritikk, uten at man nødvendigvis spesifiserer hva det egentlig dreier seg om. I tillegg kan man gi i oppdrag å finne 1-2 nye kilder som ser på saken fra et litt annet perspektiv enn det som er tilfelle for de øverste treffene i et nettsøk.
I denne sammenhengen blir henvisning til kilder, kilderegister og kildekritikk et viktig element i opplæringen. I tillegg finnes det mange temaer der selve utvalget av kilder ikke er det viktigste, men selve debatten og erfaringene man gjør seg i den forbindelse er det sentrale.
En annen utfordring når man «slipper elevene fri» fra lærebøker og pensum, og i stedet lar de finne sine egne kilder, er selvsagt å sørge for at de lærer det de skal. Heldigvis er mange mål i Kunnskapsløftets læreplan Fagfornyelsen som ikke er rene kunnskapsmål. I norskfaget skal for eksempel elevene kunne diskutere diskriminerende språkbruk. Her kan de selvsagt skrive individuelle essay, ha debatt i klasserommet eller i grupper, diskutere med læringspartner eller bruke online diskusjoner.
Alle metodene har sine fordeler og ulemper. Noen elever er glad i det muntlige, mens andre elever ikke klarer å formulere seg hverken muntlig eller skriftlig.
Kilder
- Bjørke, S. Å. (2014). Pedagogical approaches in online education. Hentet fra https://ufbutv.com/2014/02/26/pedagogical-approaches-in-online-education/
