Skole er digg!

post-header

Selvbestemmelsesteorien (Self-Determination Theory, SDT) er en motivasjonsteori som tar utgangspunkt i at mennesker har et iboende behov for å lære, utforske muligheter, være aktive og å søke kontakt med det omkringliggende sosiale miljøet (Ryan, 1995, s. 399-400) (Ryan & Deci, 2004, s. 5). Dersom dette iboende behovet skal kunne gjøre seg gjeldende, må mennesket oppleve at det har autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet (Ryan, 1995, s. 409).

SDT tar utgangspunkt i to viktige forutsetninger:

  • Alle mennesker ønsker å utvikle seg.
  • Alle mennesker er i stand til å utvikle indre motivasjon.

De aller mest sentrale faktorene i SDT er opplevelse av autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet. Disse faktorene må være til stede, for at den indre motivasjonen skal oppstå. Motivasjon kan ikke påføres andre, men vi kan legge til rette for at det skal oppstå gode vekstvilkår for den indre motivasjonen.

Autonomi

Autonomi handler om at man av fri vilje deltar i aktiviteter som man kan stille seg støttende til, både når det gjelder innhold og verdier (Chirkov et al., 2003, s. 98). Denne delen av teorien har blitt kritisert, særlig med tanke på at behovet for autonomi kan arte seg ulikt i ulike kulturer, men dette avvises som lite treffsikkert (Chirkov et al., 2003, s. 98). Chirkov et al. slår fast at noe av kritikken av autonomibegrepet i SDT kan komme av at kritikerne ikke skiller mellom autonomi
og individualisme (2003, s. 98).

Det viktigste med autonomi er at valget er fritt og i samsvar med normer og verdier hos individet.

Kompetanse

Kompetanse kan defineres som en effektiv samhandling med omgivelsene (White, 1959, s. 317). Individet må ha den nødvendige kunnskapen, eller de nødvendige ferdighetene, for å kunne handle meningsfylt og effektivt med omgivelsene. White skriver videre at det ikke nødvendigvis fører til motivasjon selv om man har kompetanse på et gitt område (1959, s. 318). Bandura er inne på noe av det samme når han beskriver mestring:

Perceived self-efficacy is concerned with judgments of how well one can execute courses of action required to deal with prospective situations.

Bandura, 1982, s. 122

Vurderinger av hvor mye innsats som kreves, og hvor store hindringer man møter underveis, er med på å avgjøre hvordan man oppfatter sin egen mestringsevne.

Sosial tilhørighet

Sosial tilhørighet eller trygge og givende forbindelser med andre i det sosiale miljøet man befinner seg i, er viktig for motivasjonen (Deci et al., 2008, s. 327). Dette behovet for tilhørighet tilsvarer det Maslow viser til i sin behovspyramide. Her tenker man ikke på de grunnleggende fysiologiske behovene, men heller på de psykologiske behovene som befinner seg øverst i behovspyramiden, nemlig muligheten for å føle tilhørighet, kunne realisere egne behov og å få anerkjennelse av andre (Schell, 2008, s. 126-127; Maslow, 1943, s. 375, 381-382; Ryan & Deci, 2004, s. 6-8).

Figur som viser autonomi, kompetanse og tilhørighet som viktige for motivasjon.
Selvbestemmelsesteorien legger vekt på autonomi, kompetanse og tilhørighet.

Det er fem (seks) mindre delteorier som ligger til grunn for selvbestemmelsesteorien (Ryan, 2009, s. 1-2). Disse presenteres kort nedenfor. De senere årene har SDT blitt utvidet med en ny mini-teori. Den har jeg også tatt med. Felles for alle disse teoriene er at de legger vekt på autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet. Mini-teoriene er også delvis overlappende.

Cognitive Evaluation Theory (CET)

Cognitive Evaluation Theory (CET) ser på hvor viktig autonomi og kompetanse er for å styrke eller svekke den indre motivasjonen. Dette gjør seg gjeldende i aktiviteter som lek, spill, idrett, fritidssysler (Ryan, 2009, s. 1). Ifølge CET påvirker følgende stikkord følelsen av autonomi og kompetanse:

  • Belønning
  • Tidsfrister
  • Tilbakemeldinger
  • Press

Organismic Integration Theory (OIT)

Organismic Integration Theory (OIT) tar for seg hvordan ulike ytre motiver kan internaliseres i ulik grad. Teorien tar for seg overgangene mellom ytre regulering, via adferd for å unngå skyldfølelse, til identifikasjon og integrering (Chanal & Guay, 2015, s. 2; Ryan, 1995, s. 2)

Loughrey, Kevin & Broin, Dairé. (2018). Are We Having Fun Yet? Misapplying Motivation to Gamification.

Causality Orientations Theory (COT)

Causality Orientations Theory (COT) forklarer hvordan autonomi-orienterte personer, altså personer som er opptatt av å gjøre egne valg, har en tendens til å rette seg inn mot det som interesserer dem. Og på den andre siden av skalaen finner vi kontrollorienterte personer som har en tendens til å innrette seg etter sosial kontroll og belønningssystemer. Disse personene vil også være opptatt av manglende kontroll og kompetanse, og de vi ha en tendens til å føle seg utsatt for press (Ryan, 2009, s. 2; Vansteenkiste et al., 2010, s. 126).

Basic Psychological Needs Theory (BPNT)

Basic Psychological Needs Theory (BPNT) forholder seg til de behovene som ligger i den menneskelige natur, og ikke de som oppstår som følge av ønsket om å oppnå et spesifikt mål (Deci & Ryan, 2000, s. 229). Her tenker man ikke på fysiologiske behov, men på det psykologiske behovene som tilsvarer de som befinner seg øverst i Maslows behovspyramide, nemlig muligheten for å kunne realisere egne behov og å få anerkjennelse av andre (Maslow, 1943, s. 375, 381-382; Ryan & Deci, 2004, s. 6-8).

Det er her de aller mest kjente begrepene i SDT dukker opp, nemlig følelsen av autonomi, tilhørighet og kompetanse. Disse behovene er ikke tilfeldig utvalgt, men er basert på disse ni kriteriene:

  1. Psykologisk: Et grunnleggende behov er knyttet til den psykologiske, og ikke den fysiologiske, funksjonen til mennesker.
  2. Essensielt: Tilfredsstillelse av et grunnleggende behov bidrar til vekst, velvære og tilpasning; samtidig som frustrasjonen i forbindelse med det grunnleggende behovet kan føre til problematferd, lidelse og psykopatologi.
  3. Iboende: Et grunnleggende behov representerer et utviklet aspekt av vår psykologiske natur gjennom adaptive fordeler forbundet med tilfredsstillelse av dette behovet.
  4. Distinkt: Et grunnleggende behov refererer til en distinkt samling av erfaringer, og behovets framvekst er ikke avhengig, av eller avledet fra, frustrasjonen til andre behov.
  5. Universell: Den opplevde tilfredsstillelsen og frustrasjonen av et behov må kunne forutsi trivselen og den dårlige følelsen til alle individer, uavhengig av forskjeller i sosiodemografiske faktorer, personlighet, kulturell bakgrunn, eller behovet intensitet.

Ifølge teorien er også de følgende fire kriterene viktige:

  1. Gjennomgripende: Effektene må reflekteres i ulike kognitive, affektive og atferdsmessige effekter, samtidig som de manifesterer seg på ulike nivåer fra det psykologiske til det nevrologiske/biologiske.
  2. Innholdsspesifikt: Oppfyllelse og hindring av et grunnleggende behov viser seg gjennom spesifikk atferd, opplevelser og kan godt uttrykkes i naturlig språk.
  3. Veiledning: Et grunnleggende behov styrer og former individers tenkning, handling og følelse, ansporer til den proaktive søken etter behovsstøttende omstendigheter, partnere og aktiviteter der behov støttes, og induserer korrigerende atferd under behovsundergravende omstendigheter.
  4. Forklarende: Et grunnleggende behov er med på å forklare sammenhengen mellom variasjoner i sosiale kontekster, både vekststimulerende og giftige, og velferdseffekter.

Goal Contents Theory (GCT)

Goal Contents Theory (GCT) omhandler hvordan målene for aktiviteten påvirker motivasjonen. Det er mye som tyder på at indre mål virker bedre enn ytre mål når det gjelder læring og prestasjoner (Vansteenkiste et al., 2006, s. 24). I tråd med denne teorien bør målene formuleres slik at de har en direkte sammenheng med aktiviteten som skal gjennomføres.

I en skolesituasjon vil det derfor være naturlig å fjerne karakterer dersom det bidrar til at elevene lurer mer på hva de skal lære enn hva som skal til for å få en bedre karakter.

Oppsummering

Felles for alle seks delteoriene et at de anerkjenner at det finnes indre og ytre motivasjon, og deretter beskriver de ulike faktorer som reduserer eller styrker mulighetene for at indre motivasjon skal oppstå. Teoriene er delvis overlappende, og det er glidende overganger mellom når de er anvendelige.

Autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet går igjen uansett hvilken teori man tar utgangspunkt i, og det er disse tre stikkordene som har enklest overføringsverdi til praksis.

Sosial tilhørighet er viktig. (Bilde: Janko Ferlič på Unsplash)

Kilder

  • Bandura, A. (1982). Self-Efficacy Mechanism in Human Agency. American Psychologist, 37(2), 122–147.
  • Chanal, J., & Guay, F. (2015). Are Autonomous and Controlled Motivations School-Subjects-Specific? PLoS ONE, 10(8), 1–21. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0134660
  • Chirkov, V., Ryan, R. M., Kim, Y., & Kaplan, U. (2003). Differentiating Autonomy. From Individualism and Independence: A Self-Determination Theory Perspective on Internalization of Cultural Orientations and Well-Being. Journal of Personality and Social Psychology, 84(1), 97–110. https://doi.org/10.1037/0022-3514.84.1.97
  • Deci, E. L., Vallerand, R. J., Pelletier, L. G., & Ryan, R. M. (2008). Motivation and Education: The Self-Determination Perspective. EDUCATIONAL PSYCHOLOGIST, 26(3), 325–346.
  • Drew, Chris (2022). Self Determination Theory By Deci And Ryan. HelpfulProfessor.com. https://helpfulprofessor.com/self-determination-theory/
  • Loughrey, Kevin & Broin, Dairé. (2018). Are We Having Fun Yet? Misapplying Motivation to Gamification. 10.1109/GEM.2018.8516535.
  • Maslow, A. H. (1943). A theory of human motivation. Psychological Review, 50(4), 370-396. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1037/h0054346
  • Ryan, R. M. (1995). Psychological needs and the faciliation of integrative processes. Journal of Personality, 63(3), 397–429.
  • Ryan, R. M. (2009). Self‐determination Theory and Wellbeing. WeD Research Review, 1.
  • Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and Extrinsic Motivations: Classic Definitions and New Directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54-67 https://doi.org/10.1006/ceps.1999.1020
  • Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2004). Overview of Self-Determination Theory: An Organismic Dialectical Perspective. I R. M. Ryan & E. L. Deci (Red.), Handbook of Self-determination (s. 3–33). University of Rochester Press.
  • Schell, J. (2008). The art of game design. The effects of brief mindfulness intervention on acute pain experience: An examination of individual difference (Bd. 1). https://doi.org/10.1017/CBO9781107415324.004
  • Vansteenkiste, M., Lens, W., & Deci, E. L. (2006). Intrinsic Versus Extrinsic Goal Contents in Self-Determination Theory: Another Look at the Quality of Academic Motivation. EDUCATIONAL PSYCHOLOGIST, 41(1), 19–31.
  • Vansteenkiste, M., Niemiec, C. P., & Soenens, B. (2010). The development of the five mini-theories of self-determination theory: an historical overview, emerging trends, and future directions. I Advances in Motivation and Achievement (Bd. 16A, s. 105–165). https://doi.org/10.1108/S0749-7423(2010)000016A007
  • White, R. W. (1959). MOTIVATION RECONSIDERED: THE CONCEPT OF COMPETENCE. Psychological Review, 66(S), 297–333.

Bilder

About Arne Midtlund

Arne Midtlund

Jeg er lektor med opprykk, og har jobbet som lærer på ungdomstrinnet siden 1998. Jeg har mellomfag i nordisk, grunnfag i idrett og en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi. Jeg har trener1-lisens fra Norges Judoforbund, og er sertifisert Apple Teacher. Underviser stort sett i norsk, samfunnsfag og medier og kommunikasjon.
Previous post
Next post
Related Posts
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.