Skole er digg!

post-header

Jeg synes scaffolding, eller stillasbygging, er en god metafor for hvordan en lærer jobber. Et skikkelig stillas er både til hjelp og nytte så lenge et arbeid pågår eller et byggverk er under oppføring. Men når bygget står eller veggen er ferdig malt, kan stillaset fjernes uten at veggene raser eller malingen forsvinner. Deretter er det kun nødvendig med litt vedlikehold i ny og ne.

Stillaser i klasserommet

I forbindelse med lærerspesialistrollen min var jeg på et kurs med Marte Blikstad-Balas. Hun fortalte om stillasbygging i klasserommet på en oversiktlig og god måte. Og jeg synes jo som vanlig at det enkle ofte er det beste, for eksempel som når Blikstad-Balas sa:

Generelt må alt sies veldig tydelig!

Marte Blikstad-Balas

Det er jo ingen tvil om at elever, egentlig alle store grupper, trenger tydelige beskjeder. Og jeg tror ikke det går en dag i hvilket som helst klasserom uten at elever spør om hva de skal gjøre – rett etter læreren har forklart hva de skal gjøre.

En av lærerens viktigste oppgaver er å gi elevene god støtte.

Teoretisk grunnlag

Da Blikstad-Balas snakket om scaffolding viste hun til flere teoretikere. Jeg er jo spesielt glad i Vygotsky og hans teori om den proksimale utviklingssonen, men hun nevnte også Wood, Bruner og Ross som i april 1976 publiserte en artikkel som heter «The role of tutoring in problem solving».

Ser man disse teoriene i sammenheng, blir det ganske tydelig at god stillasbygging består av tre elementer:

  • strategier
  • modellering
  • tilbakemeldinger 

Det er også tydelig at god stillasbygging har overføringsverdi til nye utfordringer, og at disse stillasene har gode vekstforhold når elevene snakker med læringspartner om ulikt fagstoff. Derfor bør det trenes skikkelig på å utnytte den ressursen en læringspartner kan være.

Strategi

Hva gjør du for å løse et problem? Et såpass enkelt spørsmål kan gi oss masse informasjon om hvilke strategier elevene benytter. Det som kjennetegner voksne og erfarne problemløsere er at de har flere og fleksible metoder som kan brukes om hverandre. En læringsstrategi bør være ikke-rigid – til forskjell fra instrukser og oppskrifter. Strategiene grenser opp mot modellering.

Et eksempel på en strategi kan være noe så enkelt som «les hele oppgaven» eller «svar på det oppgaven spør om».
 
Dette er et aktuelt fokus i forbindelse med Fagfornyelsen. Der er det meningen at man skal løfte ting opp på et høyere nivå, for å skape en overføringsverdi. Elevene skal erfare at det jeg lærer her og nå, kan jeg bruke i andre fag og temaer.

Modellering

Modellering handler om å vise hvordan noe kan gjøres. Ta elevene med på tankeprosessen din. Vis hvordan du har tenkt, ikke bare hva de skal gjøre. Husk at modellering og instruksjoner er ikke det samme. Modellering krever mer deling av prosessen som ligger bak det du gjør.

Show AND tell.

Diskuter med læringspartner, gå rundt i klasserommet i stedet for å diskutere spørsmål i plenum, oppsummer med lærerspråk til slutt. Oppsummeringen er viktig fordi elevene ofte vil mangle begrepsapparatet som er nødvendig. Det kan føre til upresist språk, og lærerens jobb blir å legge på fagord, for å oppsummere det elevene sier og diskuterer.

Modellering må ikke nødvendigvis kun handle om å vise de gode eksemplene og de fornuftige strategiene, Man kan også vise eksempler på hva man ikke skal gjøre. Det kan ligge mye læring i å avdekke mangler ved noe.

Tilbakemelding

Tilbakemeldingene er viktig for den faglige utviklingen. Det er for det for det første viktig at læreren sørger for å legge til rette for aktiviteter og læring som gjør det mulig å vise det man har lært, altså en synliggjøring av læringen. Underveis i arbeidet bør læreren gi framovermeldinger som fører eleven inn i den proksimale utviklingssonen.

Medelevvurdering er også en effektiv måte å styrke læringen på. Det er helt opplagt at man lærer mye av å være en aktiv ressurs for andres læring.

Det aller viktigste er kanskje å aktivisere eleven som «eier» av sin egen læring. Det gjør man ved såkalt egenvurdering. Hensikten med egenvurderingen må være å aktivisere elevens evne til å lære å lære. Egenvurderingen må planlegges skikkelig slik at spørsmålene man stiller er gode nok til å bidra til læring.

About Arne Midtlund

Arne Midtlund

Jeg er lektor med opprykk, og har jobbet som lærer på ungdomstrinnet siden 1998. Jeg har mellomfag i nordisk, grunnfag i idrett og en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi. Jeg har trener1-lisens fra Norges Judoforbund, og er sertifisert Apple Teacher. Underviser stort sett i norsk, samfunnsfag og medier og kommunikasjon.
Previous post
Next post
Related Posts
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *