Digitale ferdigheter kan være så mangt. For noen av oss så handler det om å bytte ut skrivemaskinen med en PC eller en mobil. Det er fantastisk å kunne skrive, redigere og pynte på en tekst uten å måtte skrive hele teksten på nytt – slik noen av oss husker fra dagene med kladdeark og innføringsark på skolen, eller da vi brukte skrivemaskiner med rettetast. Noen av oss husker med gru begrepet korrekturlakk.
I våre dager er stort sett skrivemaskiner, penn og papir erstattet med digital teknologi. Det har gitt mange flere muligheter for å jobbe aktivt med en tekst. De samme mulighetene har også åpnet seg når det gjelder regning. Bare tenk på hva dataprogrammer som Excel har gjort for fag som matematikk.
Men er det nok at et en PC kun brukes på samme måte som en skrivemaskin eller en kalkulator? Nei, mener jeg. Potensialet i de digitale verktøyene er langt større enn at de kun skal erstatte det man allerede har gjort.
Potensialet i de digitale verktøyene er langt større enn at de kun skal erstatte det man allerede har gjort.
Arne Midtlund
SAMR – erstatning og utvidelse
SAMR er et akronym for subsitution (S), augumentation (A), modification (M) og redefinition (R). SAMR-modellen er utviklet av Puentedura, og den viser i hvilken grad bruk av teknologi endrer måten vi underviser på. Hvert nivå i modellen beskriver ulike måter å bruke digitale verktøy på i undervisningen.
De to første nivåene i SAMR (S, A) handler i stor grad om at digitale verktøy erstatter verktøy elevene allerede har brukt, eller at de tilbyr et tillegg til det man allerede gjør. Eksempelet med å erstatte blyant med et skriveprogram på en datamaskin er ganske typisk for denne måten å bruke digitale verktøy på.
I en podcast (As We May Teach) forklarer Puentedura at man kan dele SAMR-modellen i to hoveddeler der det nederste nivået handler om at teknologien styrker undervisningen eller tilfører den verktøy og muligheter som ikke var der tidligere (enhancement). På det øverste nivået handler det om at teknologien fører til gjennomgripende endringer (transformation) av hva som tidligere var mulig å gjøre i undervisningen.
Erstatning og utvidelse
De to første nivåene i SAMR-modellen handler om erstatning og en utvidelse av de mulighetene man har om man ikke bruker digitale verktøy. Det er mulig å erstatte så å si alle skriveaktiviteter i skolen med digitale verktøy. Utvikling av håndskrift, skrivetrening, svare på oppgaver, skrive korte og lange tekster er enkelt med tekstbehandling i for eksempel Word eller Pages.
Det samme gjelder for andre grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Her kan man enkelt lese og regne ved hjelp av en skjerm i stedet for å lese på papir. Om dette er bra eller ikke, finnes det selvsagt ulike meninger om. Men mulighetene finnes der, og i praksis leser og regner man stadig mer på skjerm, og tilsvarende mindre på papir.
Det er heller ikke sjelden at lærere bruker digitale verktøy når elevene skal vise muntlige ferdigheter. Da jeg intervjuet lærere i forbindelse med min mastergrad, fortalte flere at de gjerne bruker innspilling av lyd eller video i stedet for framføring i klasserommet. Elevene endrer ikke framføringsform, men leverer digitalt i stedet for fysisk.
Og det er dette som kjennetegner de to nivåene som handler om en erstatning og utvidelse av det vi gjør i klasserommet. Puentedura var tydelig på at dette ikke skulle forstås om negativt eller en dårlig bruk av digitale verktøy. SAMR-modellen gir ingen indikasjon på hva som er god eller dårlig bruk av digitale verktøy. Den forholder seg kun til hvilken måte det digitale brukes på.
Endring og redefinering
Digitale verktøy byr på mer enn kun å gjøre det man allerede holdt på med enklere. Hvis vi går tilbake til eksempelet med tekstbehandling, så kan moderne teknologi by på samarbeidsmuligheter og måter å presentere tekst på som tidligere var umulig. Deling av filer over store avstander når det gjelder både tid og rom er et eksempel.
Dersom man benytter digitale verktøy for å endre eller redefinere arbeidsmåtene og undervisningsoppleggene totalt, så er man i nærheten av det Puentedura kaller modification og redefinition. Her handler det om å tenke helt nytt på hvilke muligheter man har, og om å endre undervisningsoppleggene betydelig. Eller egentlig handler det ikke om å endre oppleggene, men heller lage helt nye tilnærminger.
Bevisste valg
Puentedura understreker at alle nivåene har sin verdi i undervisningssammenheng, og at det viktigste er å være bevisst på hva det planlegges for og på hvilken måte man ønsker å bruke digitale verktøy i undervisningen. Det er altså ikke nødvendigvis et mål at man stadig beveger seg høyere opp i nivåene i modellen slik det kan være i andre taksonomier. Ulike tilnærminger kan passe i ulike situasjoner. Det viktigste er å være bevisst på hva man vil gjøre med de digitale mulighetene man har.
Som en oppsummering kan man kanskje spørre seg om det følgende:
Substitution -Hva oppnår jeg med å erstatte gammel teknologi med ny? Noen ganger er svaret ingenting, andre ganger kan svaret være at man mister noe. Men i noen tilfeller kan man også tjene noe på dette skiftet.
Augmentation – Har de digitale verktøyene tilført noe? Har det nå blitt enklere å løse eller utføre oppgaver? Kan vi gjøre noe her som vi ikke kunne gjøre tidligere? På hvilken måte endrer dette designet av oppgaver og arbeidsmåter? Åpner dette for eksempel opp for bedre måter å jobbe med disponering av teksten på?
Modification – Kan man bruke teknologien til å endre oppgaven? Og er denne endringen av oppdraget eller oppgaven avhengig av den teknologien man bruker? Kan elevene filme eller lage digitale produkter? Kan elevene lage digitale tidslinjer med informasjonsbokser som åpner seg når man klikker på dem?
Gjør teknologien at selve oppgaven kan endres eller utvides? Er det flere måter å angripe en utfordring på ved hjelp av de digitale verktøyene?
Redefinition – Kan vi lage helt nye oppgaver som ikke tidligere var mulig? Er det mulig å oppnå det samme kompetansemålet uten å gjenta de tidligere arbeidsmåtene? Er måten vi løser oppdraget på, kun mulig takket være teknologien?
Kritikk av SAMR-modellen
SAMR-modellen har møtt kritikk blant annet fordi det ikke vises til en solid teoretisk bakgrunn. Modellen framstår som sunn fornuft, men det vises i liten grad til annen bakgrunn en erfaringer og observasjoner gjort at Puentedura (Hamilton et al., 2016).
SAMR-modellen får også kritikk fordi den har form som en lineær taksonomi der nivåene øverst i modellen framstår som de mest verdifulle, på samme måte som i Blooms taksonomi der de øverste nivåene krever flere kognitive ferdigheter enn de nederste (Adams, 2015; Bloom et al., 1956; Niall, 2017). Det er ikke uvanlig at man setter likhetstegn mellom det laveste nivået i SAMR-modellen med det Bloom omtaler som reproduksjon. Det bidrar til å gi et inntrykk av at det er de høyeste nivåene i modellen som bidrar mest til læring. Det er ikke nødvendigvis tilfellet, men er heller avhengig av hvilket opplegg det digitale er integrert i.
Det er også enkelt å kritisere modellen fordi den i alle fall i utgangspunktet forholder seg til en slags bankmodell for pedagogikk der læreren skal fylle elevene med kunnskap – akkurat som Paulo Freire omtalte det i sin bok «De undertryktes pedagogikk» fra 1968.
Men som en enkel modell for bevisstgjøring når det gjelder bruk av digitale verktøy, kan SAMR-modellen bidra med en enkel, forståelig og felles referanseramme for drøftingen (Hamilton et al., 2016, s. 434).
SAMR-modellen gir oss en påminnelse om hvilket nivå vi kan legge oss på når det gjelder å bruke digitale verktøy i undervisningen. Og siden grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er mer enn skriving og kildesøk, så er dette viktig.
Elevene skal ikke bare finne og behandle informasjon. De skal også produsere og bearbeide, og ikke minst, kommunisere og samhandle ved hjelp av digitale verktøy.
Kilder
- Adams, N. E. (2015). Bloom’s taxonomy of cognitive learning objectives. Journal of the Medical Library Association, 103(3), 152–153. https://doi.org/10.3163/1536-5050.103.3.010
- Bloom, B. S., Engelhart, M. D., Furst, E. J., Hill, W. H., & Krathwohl, D. R. (1956). Taxonomy of Educational Objectives. The Classification of Educational Goals. Longmans.
- Hamilton, E. R., Rosenberg, J. M., & Akcaoglu, M. (2016). The Substitution Augmentation Modification Redefinition (SAMR) Model: a Critical Review and Suggestions for its Use. TechTrends, 60(5), 433–441. https://doi.org/10.1007/s11528-016-0091-y
- Model Teaching (2021). Three Examples of Incorporating Technology into the Classroom Using the SAMR Model. https://www.modelteaching.com/education-articles/technology-in-the-classroom/incorporating-technology-into-the-classroom-using-the-samr-model
- Niall, M. (2017). Bloom’s Digital Taxonomy. https://www.niallmcnulty.com/2017/11/blooms-digital-taxonomy/
- Puentedura, R. R. (2008). TPCK and SAMR: Models for Enhancing Technology Integration. As We May Teach, From Theory Into Practice. https://podcasts.apple.com/no/podcast/tpck-and-samr-models-for-enhancing-technology-integration/id380294705?i=1000084499787&l=nb
- Puentedura, R. R. (2020). An Intro to SAMR: Building Ladders. Ruben R. Puentedura’s Blog. http://hippasus.com/rrpweblog/archives/2020/01/AnIntroToSAMR_BuildingLadders.pdf
