Det er mange måter å organisere gruppearbeid på. Når alle elevene er til stede samtidig i klasserommet, er det ganske enkelt for en lærer å passe på at gruppene fungerer, at alle bidrar etter beste evne, og at gruppearbeidet har en viss progresjon.
Men hva skjer hvis alt foregår på nett? Hvordan kan du sørge for et velfungerende gruppearbeid hvis ingen er i samme klasserom på samme tid? Er det bare å dele elevene, eller studentene, i grupper, fordele oppgaver, sette en dato for innlevering, si lykke til, og så håpe at alt ordner seg?
Undervisning på nett
Hvis du var lærer eller student under pandemien, så husker du kanskje at det var mye nytt å sette seg inn i. Plutselig skulle alt skje på nett, og det var ikke enkelt å overføre alle arbeidsmåtene til det digitale. Individuell jobbing var omtrent som før, men mange ble både slitne og frustrerte når det skulle jobbes i grupper. Digitalt samarbeid krever nemlig en helt egen form for styring.
Salmons femtrinnsmodell er et godt utgangspunkt når du skal organisere nettbasert undervisning. Men Salmons femtrinnsmodell kan mer enn gjerne brukes, for å organisere ordinært gruppearbeid også. Det går altså an å bruke Salmons idéer når du skal organisere såkalt blended learning (blandet læring), det vil si klasserom der man blander online læring med mer tradisjonelle tilnærmingsmåter.
Hvem er Gilly Salmon?
Professor Gilly Salmon er administrerende direktør og hovedkonsulent ved Education Alchemists. Salmon publiserer, blogger og presenterer om pedagogisk innovasjon og læringstransformasjon. Bøkene hennes E-moderating og E-tivities anbefales. Salmon har 30 års erfaring fra universiteter i Europa og Australia. Hun jobber ved Swinburne University of Technology i Melbourne, Australia, og gjesteprofessor ved Universities of Law, Derby og Edge Hill, i Storbritannia.
Det hun er aller mest kjent for er femtrinnsmodellen hun har utviklet. Hensikten med modellen er å guide og lede studenter og, ikke minst, lærere, gjennom et nettbasert undervisningsløp.
Salmons femtrinnsmodell
Første trinn: Ønske velkommen
Dersom du forholder deg til nye og ukjente personer, gir denne fasen god mening. Her er fokuset at alle som deltar skal føle seg velkomne til kurset, klassen, oppdraget – kjært barn har mange navn og fasonger.
Det kan være snakk om å lage en informasjonsbrosjyre, en kort filmsnutt, en powerpoint, eller rett og slett et muntlig innlegg, der du forklarer hva elevene, utøverne, de ansatte, studentene skal være med på.
Det er også særdeles viktig å gå nøye gjennom alle de digitale verktøyene som skal brukes i løpet av gruppearbeidet. Skal alt skje via skolens LMS, skal man bruke Office- eller Google-verktøy eller andre digitale plattformer.
Hvordan skal kommunikasjonen skje? Hvem skal opprette kommunikasjonskanalene? Her er det viktig at læreren har tilgang til all kommunikasjon som skjer på gruppene. Læreren har nemlig en viktig rolle som moderator, altså en som dytter litt, setter i gang, og kommenterer det gruppene jobber med.
Andre trinn: Bli kjent
Tro det eller ei, men ikke alle elever liker å jobbe i grupper med andre. Noen vil aller helst jobbe alene. Det kan det være mange grunner til, men en viktig grunn kan være at man rett og slett er litt usikker på seg selv og hva man kan bidra med. Det kan også være sånn at man egentlig ikke kjenner de andre så godt. Det er også ganske vanlig å tenke at de andre er mye bedre enn meg. Slik kan det være i et klasserom eller på en arbeidsplass der man egentlig har kjent hverandre i ukesvis, månedsvis eller åresvis.
Når det er slik i et klasserom, kan det absolutt være sånn når man skal jobbe sammen nettbasert – enten med folk man kjenner, eller med folk man aldri har jobbet sammen med. Uansett hvordan gruppene opprettes, så er det viktig at læreren er en tydelig leder i denne fasen.
Når gruppene er opprettet, er det viktig at man lager gode grupperegler. Dette må hvert enkelt gruppe gjøre. Det skal ikke lages felles grupperegler på tvers av gruppene.
Tredje trinn: Informasjonsutveksling og -innhenting
Nå starter det som mange elever og lærere blir stående lenge i, kanskje altfor lenge. Informasjon skal hentes og søkes opp og deles med de andre på gruppa.
Dette er på ingen måte en uviktig del av gruppeprosesser. Uten oppdaterte og korrekte opplysninger er det vanskelig å komme videre med utvikling og læring. Det er helt opplagt nødvendig med et visst faglig påfyll, men det er altfor ofte at man blir stående fast i denne fasen litt for lenge.
Fjerde trinn: Konstruksjon av kunnskap og kompetanse
På det fjerde trinnet begynner elevene i gruppa gradvis å ta kontroll over egen læring. Gruppemedlemmene inntar ulike, men utfyllende roller. Det vil si at de bidrar, deler, forklarer, trekker, skyver og beveger seg i samme retning.
Alle gruppemedlemmene kan tilby noe verdifullt i gruppa. Læreren trenger bare å bidra til en viss grad med å stake ut kursen, og i all hovedsak er det elevene selv som bruker den informasjonen de allerede innehar på nye måter.
Femte trinn: Utvikling
Basert på alt gruppa har kommet fram til så langt, er hver enkelt deltager i stand til å bygge videre på det de har kommet fram til. Gruppemedlemmene har oppnådd både ny kompetanse og økt selvtillit når det gjelder å delta i gruppearbeid.
Min tretrinnsmodell
For deg som vil ha en litt mindre omfattende modell som utgangspunkt for gruppearbeid i et klasserom med digitale verktøy, har jeg lagd min egen tretrinnsversjon av Salmons femtrinnsmodell. De tre trinnene jeg mener er de viktigste når du skal sette i gang med et gruppearbeid der man bruker digital teknologi, altså så å si alle gruppearbeid i dagens skolehverdag, er:
Opprette grupper
For det første legger jeg vekt på hvordan gruppene blir lagd, altså hvem som bestemmer sammensetningen og hvorfor gruppene settes sammen på nettopp denne måten. Dette får selvsagt elevene vite om.
For det andre må rollefordeling avklares. I et klasserom har elevene visse fordommer og forutinntatte meninger – både om hvilken rolle de selv har, men også knyttet til hvordan de andre elevene er. Dette må vi snakke om, og her er det lurt å styre elevene inn i en positiv måte å tenke rundt dette på.
For det tredje må det lages gode grupperegler. Og her er egentlig prosessen viktigere enn hvordan reglene egentlig blir. Det er klart at reglene har en viss påvirkning på hvordan gruppa forholder seg til gruppearbeidet, men vel så viktig er forventningene slike regler skaper. Diskusjonen omkring slike regler gjør også at gruppemedlemmene blir bedre kjent med hverandre.
Informasjonsinnhenting
For det første skal kildene vurderes på en kritisk måte. Her er det aller beste om du som lærer viser hvordan du går fram, for å finne en god kilde.
For det andre kan og skal alle bidra med kilder og informasjon. Dette må organiseres. Det gjelder kanskje spesielt utvekslingen av kunnskap og kilder – FØR man går løs på selve oppgaven.
Kunnskapsutvikling
I denne fasen er det viktig å tilby elevene oppgaver, kall det gjerne oppdrag, som er noe mer enn reproduksjon av fakta. Det er nå de skal vise at de kan bruke det de allerede kan, eller det de har funnet fram til av ulike fakta, på nye utfordringer.
I denne fasen skal vi bevege oss oppover i Blooms-pyramiden og langt forbi det som handler om pugging og det å huske årstall og byer i Belgia. Nå skal vi se sammenhenger mellom ulike temaer, trekke linjer, og kanskje bruke kunnskap om et fagområde på et helt nytt fagområde.
