Be omtrent hvem som helst om å tenke på et klasserom, for så å beskrive, forklare eller tegne det vedkommende ser for seg. Sjansen er ganske stor for at det bildet som avtegner seg er et rom med mellom 20 og 30 elever som sitter på hver sin stol med ansiktet rettet mot den allvitende og kloke læreren som står foran en tavle og øser ut sin visdom og kunnskap. Ganske mange av dere vil sikkert også ha en formening om at denne læreren stiller spørsmål til elevene. Dette er det klassiske klasserommet.
Men hvorfor er det læreren som stiller spørsmålene? Hvorfor har det blitt sånn at forventningen er at læreren stiller spørsmålene og elevene svarer? Burde det ikke være motsatt? Jo, selvsagt burde det være det. Det er jo elevene som skal undre seg, være kritiske, undersøke og prøve å finne svar på ulike sammenhenger – ikke læreren.
I denne artikkelen ønsker jeg å slå et slag for det å stille de gode spørsmålene. Og ikke at læreren stiller spørsmål, men at elevene er nysgjerrige, utforskende og har lyst til å finne ut av sammenhenger.
Hvorfor stiller elevene få eller ingen spørsmål?
Alle foreldre vet jo at barn er nysgjerrige. Det er helt fantastisk hvor mange gode spørsmål barn kan stille, men etter hvert som de tilbringer mer og mer tid i klasserommet, så forsvinner denne lysten til å stille spørsmål – i alle fall for ganske mange. Hvorfor er det sånn?
Det er flere grunner til det, men de to viktigste er kanskje disse:
- Det er tradisjon for at læreren spør og elevene svarer. Det har mye med den gammeldagse måten å undervise på der elevene skal lære og huske masse fakta. I en tid der det ikke fantes lett tilgjengelig informasjon ga dette en viss mening. Elevene trengte et sett med kunnskaper som de når som helst kunne trekke fram fra hukommelsen.
Men i våre dager er det ikke helt slik. Det er selvsagt ikke sånn at man klarer seg uten noen form for faktakunnskap, og det er heller ikke sånn at man alltid kan dra fram et internettsøk i enhver samtale, men vi er ikke langt unna en slik verden. Uansett hva vi måtte mene om det, så blir det mye mer aktuelt å være en kritisk og undrende elev – i stedet for å være en elev som mestrer den urgamle øvelsen: «Gjett hva læreren tenker på.»
- Den andre utfordringen er at elevene tror at det å stille spørsmål gjør at læreren tror de ikke forstår noe. Det er selvsagt galt. Det er rett og slett motsatt!
Det er mange, mange positive sider ved det å stille spørsmål. Det er aller viktigste er kanskje at det viser at elevene er påkoblet og at de viser, i alle fall en viss, interesse temaet.
Jeg har også lyst til å legge til en tredje grunn som kan begrense elevenes lyst til å stille spørsmål:
- Frykten for å irritere de andre elevene. Nå høres kanskje det litt sterkt ut, men det er i alle fall en viss uro hos enkelte elever, for at nettopp de skal stille spørsmål som ingen andre lurer på, som er kjedelige for resten av klassen å høre på, eller som viser at de har misforstått det vi holder på med.
Disse tre punktene er det viktig at læreren er klar over, men det er vel så viktig at elevene også er klar over dem. Og, som med det meste i skolen: Dette er lærerens ansvar å gjøre elevene klar over og oppmerksomme på!
Gjett hva læreren tenker på?
Arne Midtlund
Hvordan få dette til?
Det skal jeg prøve å svare på nå, og jeg har lyst til å fokusere på fire hovedpunkt (og kanskje til og med lure inn en bonusbetraktning helt til slutt).
Lærerens forventning til hvordan klasse- og læringsmiljøet skal være er helt sentralt.
Det må skapes et klassemiljø der evnen og viljen til å undre seg, stille spørsmål, være kritiske er en selvsagt og naturlig del av hverdagen.
Spør elevene om hvilke spørsmål de har, framfor å spørre om hva de lurer på? Denne lille forskjellen kan gjøre et stort utslag. Bruk deg selv som modell eller øvingsbilde. Når, hvordan og hvorfor stiller du spørsmål til ulike saker?
En annen god strategi er å understreke at i dette klasserommet skal vi ikke rekke opp hånda for å svare på lærerens spørsmål, men heller for å stille spørsmål til læreren. (Her er det bare å se for seg forskjellen mellom et klasserom fullt av seksåringer og et annet klasserom fullt av femtenåringer. I hvilket klasserom stiller elevene flest spørsmål, tror dere?)
Gi elevene muligheten til å øve på å stille spørsmål.
Det krever en viss trening, for å kunne stille gode spørsmål. Her finnes det mange gode forslag og skjemaer og øvelser man kan bruke. Hvorfor ikke lage ulike skjema som gir en viss struktur og hjelp i starten? Lag gjerne ulike leker og spill som legger til rette for utvikling av gode spørsmål. Etter hvert er håpet at elevene skal bli såpass fortrolige med denne måten å tenke på at de gjør det helt naturlig.
Sett av god tid til å snakke om spørsmål og ulike måter å stille spørsmål på. Bruk gjerne mer tid på dette enn på å finne fram til svarene. Det er selvsagt også interessant med svar, men de god svarene kommer alltid som en følge av gode spørsmål.
Et annet utgangspunkt som jeg har brukt noen ganger er Blooms taksonomi. Blooms er, for dere som ikke kjenner begrepet, kanskje den vanligste måten å gradere nivået av kompetanse på. Blooms taksonomi brukes i alle skoleslag over hele verden, kanskje ikke fordi det er den beste, men fordi den er enkel å forstå.
Uansett: Jeg lar elevene få se Blooms-pyramiden, så viser jeg dem noen typiske spørsmål for hvert nivå i Blooms taksonomi. Deretter lager elevene ulike typer spørsmål til temaene vi holder på med ved hjelp av Blooms taksonomi.
Elevene må få tid og mulighet til å jobbe med de gode spørsmålene.
Sett av tid til å formulere spørsmål. Sett også av tid til å tenke ut alternative spørsmål. Og når du først er i gang, hvorfor ikke sette av tid til å tenke ut mulige løsninger også?
Når det spørsmål dukker opp, så kan dere øve på å tolke hva det egentlig spørres om. Gjør dette til en vane. Deretter kan det være nyttig å tenke litt over hva man egentlig vet om det det spørres om.
Mary Budd Rowe forsket på klasserom på 1970-tallet, og hun var spesielt opptatt av tiden det tar fra læreren stiller et spørsmål til en elev kommer med et svar. Hun undersøkte også hvor lang tid det tok fra elevene var ferdig med sitt svar til læreren kommenterte svaret. Tiden viste seg å være henholdsvis ett – 1 -sekund, og i det andre tilfellet mindre enn ett – 1 – sekund. I et slik klasserom er det ikke lett å hverken utforme spørsmål, svare på spørsmål eller opparbeide nok mot til å si noe.
Skap en kultur og et miljø i klassen der elevene har lyst til å stille gode spørsmål.
Her er positive tilbakemeldinger helt sentralt. Det forsterker lysten til å stille gode spørsmål. Når en lærer sier «Maria stilte et virkelig interessant spørsmål i forrige økt. Jeg er nysgjerrig på om det er andre som også lurer på noe?», så forsterker det ønsket om å stille spørsmål.
Eller når man sier «Det var et veldig godt spørsmål. Tusen takk! Er det andre som har spørsmål om det samme temaet?» Eller «Det var et godt spørsmål. Jeg skriver det opp på tavla. Jeg synes alle skal tenke litt over dette. I tillegg ønsker jeg at dere skal prøve å stille det samme spørsmålet på flere måter – slik vi har øvd på.»
Bonustips
Disse tipsene og alt som har å gjøre med å stille gode spørsmål i klasserommet, må på ingen måte alltid skje i plenum. Det er ikke sånne at den ideelle formen for klasseroms undervisning og undring skjer når alle elevene sitter passive og hører på læreren som har en samtale med 2-3 elever.
Vis gjerne et øvingsbilde felles, men la elevene prøve seg fram med læringspartner eller i grupper i klasserommet. Kanskje dette kan gjøres skriftlig i stedet for muntlig? Kan man presentere spørsmål på flere måter? Kanskje elevene kan være med på å lage noe som kan henge på veggen i klasserommet – en slags spørsmålsguide? Kanskje elevene alltid skal lage fem gode spørsmål til et tema når det avsluttes? Kanskje billetten ut av klasserommet skal være et spørsmål, gjerne på en post-it, til innholdet i timen?
Jeg bare spør?
Kilder
- How to Get Your Students to Ask More Good Questions
- Paideia Seminars: How to Build Student Collaboration Skills
- Sample Paideia Seminar Plans | Paideia Seminar
- Wait, I’m not ready
Bilder
- CDC på Unsplash
- Lukas Blazek på Unsplash
- Taylor Flowe på Unsplash
