Endringen i bruken av teknologi er stadig akselererende. Vi har gått fra å være konsumenter av innhold via produsenter til at vi nå er aktive deltagere ved hjelp av at teknologi som muliggjør tilpasning, diskusjon, virtuell og utvidet virkelighet, samtidig som konsument- og produsentrollen opprettholdes.
«Where before ‘learning’ had as one of its meanings ‘the acquisition of knowledge relevant to issues encountered in the world’, now the individual is asked to shape their knowledge out of their own sense of their world»
Kress og Pachler, s. 23, 2007
Moderne og mobile læringsaktiviteter gir mange muligheter for variasjon, involvering, aktivitet, hurtige tilbakemeldinger, samt endringer av innhold. Det er ikke lenger slik at all læring må skje samtidig på et og samme sted. Heri ligger selvsagt også mange utfordringer som utvalg av informasjon, kildekritikk, personvern, utviklingen av ekkokammer og så videre.
Mobillæring kan gjøre selve undervisningsmetodene mer demokratiske fordi den bør involvere alle deltagerne direkte. Både sosial-konstruktivistiske pedagogikk slik den er beskrevet hos Vygotsky (1978, s.78) og konnektivistisk tilnærmingsmåte der læring like gjerne kan skje utenfor som hos individet (Simens, 2014, s. 5) er aktuell her.
Elevenes autonomi er en naturlig konsekvens av ikke-lineære, multimodale og mobile undervisningsformer. Dette er i samsvar med flere motivasjonsteorier, blant annet selvbestemmelsesteorien beskrevet av Ryan og Deci (2004, s. 7-9).
I et tidligere innlegg har jeg gitt uttrykk for bekymring knyttet til demokratisering av utdanning og tilgang til undervisning med tanke på den sosiokulturelle bakgrunnen til elevene. Dersom man går vekk fra den tradisjonelle e-læringen der man er avhengig av bærbare eller stasjonære datamaskiner, og læringen i stedet skjer med mobile enheter som for eksempel telefoner eller andre former for «wearables», så vil tilgangen til ulike former for undervisning bli større.
I framtiden håper jeg at elever og lærere kan samarbeide om læringen i et mobilt læringsmiljø der man kan utnytte samspillet mellom alle bærbare, mobile, små og store enheter – uavhengig av operativsystem om andre teknologiske begrensninger. Jeg ser for meg læring på ulike arenaer – der man utnytter det sosiale aspektet ved ny mobil teknologi. I en slik verden vil både elever og lærere kunne dele informasjon, lære sammen og av hverandre, videreutvikle undervisningsopplegg der og da, og kunne delta uten nødvendigvis å la seg begrense av tid og rom.
Kilder
- Kress, G. og Pachler (2007). Thinking about the ‘m’ in m-learning (s. 6-30), N. Mobile Learning: Towards a Research Agenda
- Ryan, R. og Deci, E. (2004). Overview of Self-Determination Theory: An Organismic Dialectical Perspective (3-33). Handbook of Self-determination
- Siemens, G. (2014). Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 1, 1–8. https://doi.org/10.1.1.87.3793
- Vygotsky, L. S. (1978). Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. (M. Cole, V. John-Steiner, S. Scribner, & E. Souberman, Red.). Cambridge, Massachsetts: Harvard University Press
