Digitale ferdigheter regnes i læreplanen som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. (Her ble det mange ferdigheter i en og samme setning.) De grunnleggende ferdighetene ser altså slik ut i læreplanverket:
- Skriving
- Lesing
- Regning
- Muntlig
- Digitalt
De fire øverste ferdighetene jobbes det gjerne systematisk med på skolen, men de digitale ferdighetene har ofte et litt mer tilfeldig fokus. Det har jeg lyst til å gjøre noe med, og i denne artikkelen skal jeg prøve å forklare hva digitale ferdigheter er. Jeg skal også komme med noen tips om hvordan digitale ferdigheter kan integreres i planleggingen av undervisningen.
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet virker kanskje som en litt tung formulering, men det er slik denne ferdigheten omtales i læreplanen. I læreplanen finnes det egentlig ganske mye informasjon om hva de grunnleggende digitale ferdighetene bør bestå av, men her skal jeg forsøke å gjøre dette enda klarere og mer tilgjengelig. Dere vil ganske umiddelbart legge merke til at mange av de digitale arbeidsmåtene og fokusområdene overlapper hverandre, og det er både greit, bra og helt naturlig.
De grunnleggende digitale ferdighetene deles opp i fem undergrupper som ser slik ut:
Bruke og forstå
Dette handler om å bruke digitale verktøy til det de er ment for. Elevene skal øve på å bruke digitalt utstyr, måleinstrumenter og programvare. I tillegg skal elevene øve på å beskytte egne data og digital informasjon. De skal også øve på å følge ulike krav til produktet de framstiller. Det kan for eksempel handle om å legge inn bilder, lyd, illustrasjoner og tabeller i en digitalt presentasjon.
Hvordan gjøre dette i praksis?
- La elevene bruke mange ulike digitale verktøy når elevene skal løse ulike oppdrag. Øv på å planlegge hele arbeidsflyten.
- Digitale verktøy er mer enn det som finnes på PC-en. Hva med smarttelefoner, smarte klokker, digitale måleinstrumenter, Internet of things (IoT)?
- Hvordan overføre film, lyd, bilder, notater, målinger fra et digitalt verktøy til et annet?
- Hvordan tar elevene (og du) vare på digitale opplysninger? Skytjenester, passord, brukernavn, hvordan lagre på en sikker måte? Her bør læreren være et forbilde, elevene bør diskutere dette sammen med læreren.
- Ta i bruk nyttige funksjoner i programvaren (Word, Excel, Powerpoint, OneNote, Teams). Ikke begrens Word til kun å være et skriveprogram. Word inneholder mange nyttige og kraftige funksjoner, og slik er det med de fleste programmer.
Finne og behandle
Finne og behandle er kanskje det vi gjør aller mest i skolesammenheng. Her skal elvene øve på å finne, hente, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder. Kritisk lesing, kildekritikk og kildehenvisninger er helt sentralt når man skal øve på dette. Husk at kilder kan være mye mer enn informasjon på internett eller i bøker. Kilder kan være tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer, data fra registreringer, observasjoner, samtaler og intervjuer.
Hvordan gjøre dette i praksis?
- Diskuter kilder med elevene fra første time? Hvordan finner de vanligvis svar på det de lurer på?
- Finnes det kilder som regnes som spesielt gode i et fag? Hvorfor er nettopp disse kildene gode?
- Finnes det alternative kilder til lærebøker, nettsider og Google-søk?
- Hvordan bør man forholde seg til informasjon på sosiale medier?
- Hvordan kan man bruke kunstig intelligens som kilde?
- Lær elevene å oppgi kilder på flere måter. APA og Chicago er for eksempel vanlig i humanistiske fag. Vancouver og IEEE er mer vanlig i realfag. Diskuter hensikten med å oppgi kilder. Hvorfor finnes det så mange ulike referansestiler?
På vår skole bruker vi stort sett APA 6 (eller 7) som referansestil, og hovedpoenget med den stilen er at den oppgir forfatter, tittel og årstall. Det er ingen grunn til ikke å bruke eller nevne andre referansestiler. Her må vi se an klassen, faget, elevene og temaet. Og som vanlig bør vi spørre oss, eller enda bedre, elevene, om hensikten med å oppgi kilder.
Produsere og bearbeide
Produsere og bearbeide handler om å være kreativ og skapende ved hjelp av digitale verktøy. Dette handler i praksis om å lage digitale produkter som består av både lyd, bilde, film og tekst. Det kan også være snakk om å bruke grafer og tabeller på en god måte.
Hvordan gjøre dette i praksis?
- Vis elevene ulike måter å presentere det samme produktet på. Diskuter fordeler og ulemper ved de ulike verktøyene.
- Bruk alle tilgjengelige verktøy. Sjekk hvilke muligheter som kan være aktuelle i ditt fag. Det finnes for eksempel flere muligheter for å lage presentasjoner: Powerpoint, informasjonsgrafikk, Sway og Prezi. (Her kan man gjerne diskutere personvern i forhold til ønsket om å finne kule verktøy.) Kan man for eksempel bruke Prezi eller Haiku Deck uten videre?
- Vis elevene gode eksempler på sammensatte tekster, for eksempel fra populærvitenskapelige kilder. Kan de lage noe tilsvarende? Kan man lage en god informasjonsgrafikk ved hjelp av tilgjengelige verktøy?
Kommunisere og samhandle
Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Elevene skal øve på å planlegge, organisere og gjennomføre oppgaver sammen med andre, for eksempel ved å samskrive og å dele.
Hvordan gjøre dette i praksis?
- La elevene dele dokumenter med hverandre. Vis hvordan «Se gjennom» i Word fungerer.
- Bruk medelevvurdering, om det finnes, i LMS-et, for eksempel i Its learning.
- La elevene legge en plan for samarbeid og deling når de jobber digitalt.
- Øv på digital samtale, chat. Elevene kan kommunisere både med tekst, bilde og/eller lyd ved hjelp av digitale verktøy som Teams. Dette er det vant til å gjøre på fritida, men de har ikke den sammen treningen når det gjelder skolearbeid. Her bør vi hjelpe dem med å lage gode planer og ordninger for samarbeidet.
- La elevene øve på digital kommunikasjon (tekst) selv om de er på skolen.
- La elevene jobbe i grupper, og la alle få spesifikke oppdrag knyttet til produktet de arbeider med. Utnytt elevenes sterke sider.
Utøve digital dømmekraft
Utøve digital dømmekraft handler først og fremst om å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Elevene bør øve på strategier for å unngå uønskede hendelser, og de må trene på å vise evne til etisk refleksjon og å vurdere egen rolle på nett og i sosiale medier.
Hvordan gjøre dette i praksis?
- Diskuter aktuelle temaer med elevene? Følg med i nyhetsbildet, og ta opp saker som angår elevene.
- Gjennomfør et opplegg med 9 digitale utfordringer. Bruk gjerne klassens time, for å introdusere og å følge opp utfordringene. (Utfordringene legges ut her i løpet av vårsemesteret 2023.)
- Unngå å være belærende og fordømmende. Husk at det digitale byr på mye positivt, og sannsynligvis bruker også de aller fleste voksne både internett og sosiale medier i stor grad. (En oppdatert versjon av undervisningsopplegget mitt om digital dømmekraft kommer i løpet av våren 2023.)
- Diskuter bruken av kunstig intelligens med elevene. Gjør dette i alle fag, ikke hele tiden, men en gang i blant.
Ferdighetsnivåer
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en tabell med beskrivelser av ferdighetsnivåer. Jeg anbefaler å lese nivå 1 og nivå 5, for å få en viss oversikt over hva som forventes av elevene når det gjelder de digitale ferdighetene.
