Skole er digg!

post-header

Nettbaserte kurs kan ha mange fordeler. Det kan tilsynelatende ha en demokratiserende effekt, og det kan bidra til å utligne forskjellene mellom fattige og rike deler av verden, ved at mange kan få tilgang til høyere utdanning; alt de trenger er en eller annen teknologisk duppeditt med nettilgang. Thomas Friedman i New York Times skrev det slik:

Nothing has more potential to lift more people out of poverty — by providing them an affordable education to get a job or improve in the job they have.

Thomas Friedman, New York Times (2013)

I Harward Business Review finner vi en kort presentasjon av en undersøkelse som sier noen om hvem som har nytte av de største nettbaserte kursene (mooc). I tillegg kan vi lese av antall påmeldte som faktisk gjennomfører en MOOC er omtrent 4 %. Det er jo et enormt frafall, samtidig er det såpass mange som melder seg på slike kurs, at 4 % utgjør mange studenter.

Samtidig kan man, med de rette medstudentene og lærerne, få hjelp til å følge studieløpet og å fullføre det. I alle fall nevner den sammen Friedman et par tilfeller i sin artikkel der medstudenter virkelig tok ansvar for andre som var i ferd med å droppe ut. Dette er kanskje i beste fall, men likevel, potensialet er der.

Kostnader for utdanningsinstitusjonen

For undervisningsinstitusjonen er slike kurs muligens billigere i drift enn kurs der hver enkelt lærer underviser en gruppe elever F2F, ansikt til ansikt. Men her er det en helt opplagt utfordring med tanke på kvalitet i undervisningen. Det holder ikke å bare lage et nettbasert kurs, for så å trekke seg tilbake med det håp at studentene ordner seg selv.

I et vellykket kursopplegg, må læreren/veilederen hele tiden følge med på det studentene gjør, skriver, diskuterer. De eller den som har ansvar for kurset må sørge for at rammeverket som progresjonsplaner, dokumenter, forum, pensum, linker og alt annet som ligger i LMS-et til enhver tid er oppdatert. Linker kommer og linker går.

I tillegg kommer den taktiske veiledningen (som må tilpasses hver enkelt student og samarbeidsgruppe). Kanskje noen automatiske system etter hvert kan bidra noe til dette, ved for eksempel å sende ut automatisk genererte e-poster og meldinger til studenter som ikke har logget seg på og lignende. Men den virkelig gode veiledningen med høy presisjon kan bare en god online veileder stå for.

Hvor mange studenter kan man klare å håndtere i et onlinekurs? Det kommer selvsagt an på mange faktorer som kan ramses opp ved hjelp av en didaktisk relasjonsmodell eller lignende. Poenget er at det er så mange faktorer så påvirker svaret, ikke minst hvilken pedagogisk tilnærming som ligger til grunn for undervisningsopplegget. Femtrinnsmodellen til Gilly Salmon fordrer at man har en god online veileder med seg underveis i hele undervisningsforløpet.

Kilder

  • Friedman, Thomas (26.01.2013) Revolution Hits the Universities. New York Times. Hentet fra http://www.nytimes.com/2013/01/27/opinion/sunday/friedman-revolution-hits-the-universities.html?_r=0
  • Salmon, Gilly (ukjent årstall) Five Stage Model. Hentet fra http://www.gillysalmon.com/five-stage-model.html
About Arne Midtlund

Arne Midtlund

Jeg er lektor med opprykk, og har jobbet som lærer på ungdomstrinnet siden 1998. Jeg har mellomfag i nordisk, grunnfag i idrett og en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi. Jeg har trener1-lisens fra Norges Judoforbund, og er sertifisert Apple Teacher. Underviser stort sett i norsk, samfunnsfag og medier og kommunikasjon.
Previous post
Next post
Related Posts
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.