Da jeg jobbet med Fagfornyelsen (LK20) og var med på å lage den nye fagplanen for medier og kommunikasjon, deltok jeg på flere kurs og samlinger i forkant av selve arbeidet med fagplanen. På et av disse kursene analyserte og diskuterte vi kompetansebegrepet og -forståelsen i Fagfornyelsen.
Hva er kompetanse?
Ifølge UDIR og Stortingsmelding 28 er kompetanse ikke en aktivitet. Kompetanse er mer en tilstand enn at man praktisk er i stand til å utføre en viss oppgave. Kompetanse er både kunnskap og ferdigheter.
Alle kompetansemålene starter med «eleven skal kunne», og det er meningen at elevene skal inneha en viss praktisk ferdighet. Denne ferdigheten trenger selvsagt ikke å knytte seg til et bestemt fysisk arbeid, men kan like gjerne knyttes opp mot problemløsning. Målet er at elevene skal kunne løse både kjente og ukjente oppdrag i kjente og ukjente situasjoner.
Refleksjon og kritisk tenkning
I Fagfornyelsen er det større fokus på forståelse og kritisk tenkning. Det er i tråd med kravene i Stortingsmelding 28. Det skal være rom for refleksjon og etikk, også i de praktiske fagene.
Utformingen av de nye læreplanmålene skal være til hjelp, og kompetansemålene skal
- gjøre det mulig å koble mål til den overordnede planen
- koble kunnskap og ferdigheter
- integrere grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene
- gjøre det mulig å vise progresjon
- sørge for at kompetansemålene er på samme nivå når det gjelder språk og omfang
- legge til rette for forståelse, kritisk tenkning og refleksjon
- være svært presise når det gjelder hvilke verb som brukes
- gi lærerne handlingsrom slik at innholdet i undervisningen kan tilpasses elevene
- legge til rette for vurdering for læring, altså ikke være en sjekkliste
- kunne oppnås på ulike nivåer, og gjøre det mulig å støtte elevene
- utformes slik at det er mulig å sette karakterer som sier noe om hvilket nivå elevene har oppnådd.
Hovedpoenget med kompetansemålene i Fagfornyelsen er kort sagt at «elevene skal kunne [sett inn en passende kompetanse] for å mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet».
Arne Midtlund
