Stellan Ohlsson (2011, s. vii) definerer dybdelæring, i boka Deep Learning, som en dyptgripende kognitiv forandring i hjernen. Kjernen i en slik kognitiv forandring er at den bryter med den kognitive vanen. Dybdelæring skiller seg dermed fra annen læring fordi den setter dypere spor i det kognitive systemet. Videre presenterer Ohlsson tre modeller eller former for dybdelæring; nemlig kreativitet (creativity), overføring av læring (adaption) og endring av antagelser (conversion) .
To recognize changes, one has to recognize continuities.
Sameroff, 2009
En viktig del av Ohlssons gjennomgang av de tre formene for dybdelæring er å avgrense prosesser som står bak dybdelæring fra de som kun står bak rutinemessig prosessering og konfliktløs læring. Med det understreker han skillet mellom ikke-læring (rutinemessig prosessering), læring som ikke fører med seg dype endringer i kognisjon (konfliktløs læring) og dybdelæring (dyptgripende forandring).
Kreativitet
Skal man oppnå kreativ innsikt må man bryte med de vante og vanlige tankerekkene. Stellan Ohlsson er opptatt av at man dermed går dypere inn i det kognitive systemet, for å hente frem og kombinere kunnskap på nye måter. Vi bør legge til rette for den resonnerende eleven.
Et slikt læringsarbeid tar tid, og derfor blir også sosio-emosjonelle faktorer som tålmodighet og utholdenhet viktige elementer i kreativ problemløsning. Er læringsmiljøet tilrettelagt for kreativitet ved at det fokuseres på mestring, personlig framgang og aksept for prøving og feiling? Legges det opp til en kultur der det er like viktig å «explore wrong answers» som å lage et ferdig svar eller produkt? Og i forlengelsen av dette: Hva vurdering vi?
#resonnering
Overføring av læring
Man tar alltid med seg noe inn i en kontekst. Det kan være snakk om tidligere erfaringer eller ferdigheter man allerede innehar. Når man blir konfrontert med en ny situasjon inntar man gjerne en slags prøve-og-feile-tilnærming der man stadig må lenger ned i de kognitive strukturene for å løse problemene. Dette kan man gjerne kalle spesialisering av generelle handlingsregler.
Den sosiale konteksten er viktig i forbindelse med prøving og feiling. Troen på egne ferdigheter kan være avgjørende for i hvilken grad man prøver ut ting. Banduras sosiale læringsteori kan være grei å lene seg på. Han var opptatt av hvordan man lærer av å observere hverandre. Et sentralt begrep hos Bandura er self-efficacy som handler om hvilke tro hvert individ har på egne mestringsevner, altså en slags mestringstro.
#handling
Endring av antagelser
Endring av antagelser dreier seg i stor grad om at man ønsker å unngå kognitiv dissonans. Det er ikke snakk om å endre antagelser helt uten videre. Disse dypere og kognitive forandringene er på ingen måte konfliktløse endringer av antagelsene man har. Det er sentralt at det er en opplevd nytte ved de dypereliggende endringene av antagelsene eller teoriene man har om hvordan verden fungerer.
Her kan man spørre seg om hvor engasjert eller forpliktet elevene er i antagelsen? Er dette viktig for dem? Personlighet, selvtillit, identitet, gruppetilhørighet og kilden eller kontekstens troverdighet er viktig når dette spørsmålet skal besvares.
#forståelse
Tips for å legge til rette for dybdelæring
- Læringsinnholdet må knyttes til fagenes dype begreper og sammenhenger.
- Fagenes struktur må legge til rette for individuell progresjon og en stadig dypere forståelse.
- Lærerkompetanse må omfatte fagdidaktisk forståelse og kunnskap om elevenes kognitive prosesser.
- Det må være tydelige fagovergripende kompetanser som kan omsettes til praktiske tilnærminger i klasserommet.
- Det bør være fokus på færre løsrevne kompetansemål, og heller et større fokus på dypere sammenhenger og begreper. Mindre fagstoff fører ikke automatisk til dybdelæring etter denne forståelsen.
- Innholdet må være relevant i forhold til elevenes nåværende kunnskap og erfaring. Det bidrar til motivasjon som er en sentral forutsetning for dybdelæring.
- Det bør legges til rette for så mye autonomi som mulig. Læringen må inneholde overkommelige oppgaver, og de bør kunne løses i en sosial setting.
- Det må legges vekt på metakognisjon, selvregulering, kreativitet og innovasjon når elevene skal løse oppgavene.
Kilde
- Landfall, Ørjan (2016) Dybdelæring – En teoretisk studie av dybdelæringsbegrepet og dets betydning for elever i skolen, masteroppgave
- Sameroff, A. (Ed.). (2009). The transactional model of development: How children and contexts shape each other. American Psychological Association. https://doi.org/10.1037/11877-000
