Det er mange forskjeller mellom læring på skolen og ellers i livet. Noen ganger er dette helt greit, og det kan være gode grunner til at det er nettopp slik. Andre ganger kan det være et mål å minimere forskjellene mellom måten man lærer på i en skolesammenheng og i selve livet. Det er uansett nyttig å tenke litt gjennom forskjellene.
Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet.
Karen Blixen
De åtte punktene nedenfor er bare noen eksempler på hvilke forskjeller det er mellom skolen og virkeligheten. Det er ikke sikkert Karen Blixen (i sitatet over) har rett, men jeg synes det er greit å ha den måten å tenke på med seg i hverdagen – både for lærere, elever og foreldre.
- Som regel har læring på skolen en begynnelse og en slutt. I en skolesammenheng er det gjerne slik at man starter på et tema, avslutter et tema, og så går man videre til noe nytt. Det gjelder også selve timeplanstrukturen. Mange skoler, kanskje de aller fleste følger en plan der man skifter fra fag til fag i løpet av dagen. Det er ikke alltid disse fagene henger sammen hverken når det gjelder innhold eller arbeidsmåter.
- Nysgjerrighet driver fram læring på utsiden av skolen. Både voksne og barn undersøker og finner ut av sammenhenger fordi de ønsker å forstå hvordan verden er skrudd sammen. Den naturlige nysgjerrigheten vi mennesker har, fører til læring.
- På skolen er læringen styrt fra en lærer eller en læreplan. Et av de viktigste oppdragene til den gode læreren blir derfor å skape tilkoblingspunkter til virkeligheten. Elevene må forstå hvorfor dette er viktig for dem, og på hvilken måte de de lærer har sammenheng med den verdenen de forholder seg til. En hovedutfordring er at man i skolen ønsker at elevene skal lære noe, og så forsøker man å koble virkeligheten på det de skal lære. I resten av livet er det gjerne motsatt. Elevene forholder seg til en virkelighet, og gjennom den oppdager de at de har behov for å lære noe.
- På skolen skjer læringen stort sett i et klasserom. Jeg peker ofte ut av vinduet i et klasserom, for å minne elevene på at virkeligheten er der ute. Klasserommet er altfor ofte langt unna den verdenen elevene skal forstå.
- På skolen skjer organiseringen av samarbeid på en annen måte enn i yrkeslivet. I yrkeslivet settes man gjerne i grupper ut fra ferdigheter og ansvarsområder. På skolen er det gjerne sånn at man settes sammen i grupper ut fra sosiale faktorer (hvem kan man jobbe med uten at det skjærer seg), og faglige vurderinger (de svake elevene må ha noen som kan hjelpe dem). Dette er ikke nødvendigvis feil, men det er uansett en annen tilnærming enn i livet ellers.
- På skolen kobles læringen ofte sammen med hvor trygg læreren er på fagstoffet. I arbeidslivet handler læring i mye større grad om hva gruppa kan. Hvert individ har sine ferdigheter og den kollektive ferdigheten til laget, gruppa, de ansatte er det viktigste. Den klassiske tilnærmingen i et klasserom ser på læreren som «sage on the stage», ikke som en «guide on the side».
- Kvaliteten bestemmes av den som leder arbeidet (ikke en tredjepart som for eksempel en kunde). I en vanlig skolehverdag er det læreren som både lager opplegget, bestemmer arbeidsmåtene og vurderer kvaliteten på produktet. I virkeligheten er det som regel en kunde eller bruker som vurderer om et produkt er godt nok. Innad i bedriften må man ha fokus på prosess og kompetanse.
- Systemene for tilbakemeldinger er ulike. På skolen får elevene en karakter til slutt. I virkeligheten får du enten solgt eller ikke solgt produktet ditt. Er kvaliteten dårlig, så vil du i den virkelige verden enten miste kunder, få klager eller miste jobben.
